AI og læring er i ferd med å endre hvordan vi forstår intelligens, konsentrasjon og studieteknikk. Fra barn i klasserommet til voksne som tar IQ-tester på nettet, digitale assistenter som ChatGPT blir nye treningspartnere for hjernen. Samtidig reiser teknologien viktige spørsmål: Hva skjer med vår egen problemløsningsevne når kunnskap alltid er et tastetrykk unna? Og hvordan kan vi bruke AI klokt for å styrke både IQ, kreativitet og læringsglede?
Fra pugging til problemløsning: et nytt læringslandskap
La oss starte med en hverdagssituasjon. Sara, 17 år, sitter foran PC-en med matteoppgaver til eksamen. Før pleide hun å bla i læreboka og lete etter eksempler. Nå skriver hun i ChatGPT: «Forklar meg steg for steg hvordan jeg løser denne ligningen – og gi meg en lignende oppgave etterpå.»
Det som skjer her, er mer enn bare «sparing av tid». Sara bruker et verktøy som kan:
- tilpasse forklaringer til hennes nivå
- variere vanskelighetsgrad etter mestring
- gi umiddelbar tilbakemelding uten å dømme
I stedet for å pugge fasitsvar, trener hun på å forstå mønstre og strategier. Det er nettopp dette moderne intelligens- og evnetester ofte forsøker å måle: fleksibel problemløsning, mønstergjenkjenning og abstrakt resonnering.
Hva sier IQ-forskning om hjernens trenbarhet?
Innenfor psykometri – vitenskapen om å måle evner og ferdigheter – er IQ et av de mest studerte begrepene. I mange tester normeres gjennomsnittlig IQ ofte til 100 med et standardavvik på 15. Det betyr at de fleste i befolkningen scorer mellom omtrent 85 og 115, og at svært høye eller svært lave skårer er forholdsvis sjeldne.
En av de mest brukte ikke-verbale testene for abstrakt resonnement er Ravens Progressive Matriser. Her skal du finne det manglende elementet i et visuelt mønster. Du trenger ikke språk, men du trenger evne til å se sammenhenger, oppdage regler og trekke logiske slutninger.
Spørsmålet mange stiller, er: Kan vi trene oss opp til å gjøre det bedre på slike tester – og kan kunstig intelligens hjelpe oss med det?
Forskningen viser at det finnes såkalte øvelseseffekter: kjennskap til formater kan forbedre resultatene noe. Vender du deg til måten oppgavene stilles på, bruker du mindre energi på å forstå instruksjonene og mer på selve problemet. Men det betyr ikke nødvendigvis at den «underliggende» intelligensen har endret seg dramatisk; ofte handler det om effektiv bruk av de ressursene du allerede har.
Når AI blir en personlig trener for kognitiv styrke
Forholdet mellom AI og læring utfordrer tradisjonelle skillelinjer mellom «medfødt evne» og «trent ferdighet». Digitale verktøy kan simulere mye av det vi tidligere bare fikk i møte med en dyktig lærer eller psykolog:
- varierte oppgaver på riktig nivå
- forklaringer tilpasset din læringsstil (visuell, verbal, stegvis)
- umiddelbar korrigering og forslag til alternative strategier
Tenk deg en treningsøkt for hjernen der du gir en AI beskjed: «Lag 10 oppgaver i stil med Ravens, men start lett og øk vanskelighetsgraden gradvis.» Deretter ber du den forklare hvorfor riktig svar er riktig, og hva som kjennetegner feilalternativene. På denne måten trener du ikke bare på å gjette, men på å forstå strukturen i problemet.
For personer som opplever seg som «dårlige testtakere», eller som har ADHD-trekk med utfordringer knyttet til fokus og utholdenhet, kan tilpasset mikrodosert trening være gull verdt. Korte, hyppige økter med tydelig start og slutt, og konkret tilbakemelding, gjør det lettere å bygge opp både ferdigheter og selvtillit.
Data-drevne innsikter: hva skjer når vi outsourcer hukommelse?
En av de store bekymringene med utbredt bruk av AI er at vi blir mindre gode til å huske og tenke selv. Når alt kan «googles» – eller formuleres på nytt av ChatGPT – kan det virke som om vi ikke lenger trenger å lagre kunnskap i eget hode.
Forskning på kognitiv psykologi tyder på at hjernen er selektiv. Vi husker best det vi bruker aktivt, og det vi knytter til mening, følelser eller personlig relevans. Når vi overfører faktakunnskap til digitale hjelpere, kan det frigjøre mental kapasitet til mer avansert tenkning – hvis vi bruker ressursene riktig.
Studier på arbeidsminne og resonnering antyder at det som ofte skiller høyere skårer på IQ- og evnetester, ikke bare er mengden kunnskap, men evnen til å håndtere kompleks informasjon samtidig uten å bli overveldet. Her kan AI fungere som et «kognitivt støttehjul» som holder orden på informasjon, mens du fokuserer på logikken i oppgaven.
Eksempel: Når du skriver en engelsk tekst, kan ChatGPT hjelpe med grammatiske detaljer og alternative formuleringer. Din hjerne kan konsentrere seg om struktur, argumentasjon og kreativitet. Summen kan bli høyere kvalitet enn uten støtte, samtidig som du faktisk lærer mer – fordi du får umiddelbar korreksjon mens du prøver selv.
Historien om Jonas: fra testangst til strategisk øving
Jonas på 28 år vurderer å søke seg til en stilling som krever evnetester på engelsk. Han har alltid fått litt panikk av tidspress og avanserte oppgaver, og er redd for at testene skal «avsløre» at han ikke er smart nok.
Istedenfor å gi seg selv diagnoser, bestemmer han seg for å analysere situasjonen nøkternt. Han oppdager at mange av testene ligner på strukturer han kan trene på: tallrekker, ordlikheter, logiske matriser. Med hjelp av AI lager han en øvingsplan:
- 3 korte økter i uka med logiske oppgaver
- spesifikk trening på engelske instruksjoner og begreper
- refleksjon etter hver økt: Hva var vanskelig, og hvorfor?
Han ber ChatGPT lage nye oppgaver som ligner på dem han synes er utfordrende, og får forklaringer på engelsk, men med mulighet til å be om norsk støtte ved behov. Etter noen uker merker han at det ikke bare er poengsummen som bedrer seg – også følelsen av kontroll øker. Han går inn i testsituasjonen med en opplevelse av å ha en strategi, ikke bare et håp.
Her ser vi et viktig poeng: AI endrer ikke hvem Jonas er, men hjelper ham å gjøre mer ut av det potensialet han allerede har, gjennom struktur, repetisjon og målrettede tilbakemeldinger. Hvis han vil måle fremgangen mer systematisk, kan han finne en standardisert evnetest på nett – og si til seg selv: Start testen nå, ikke om tre måneder.
Praktiske tips: slik bruker du AI smart i læring og testforberedelse
For at samspillet mellom AI og læring skal styrke – ikke svekke – dine egne evner, er det viktig å bruke verktøyene med bevissthet. Her er noen konkrete strategier.
1. Bruk AI som forklarer, ikke som fasitmaskin
Når du får et svar, spør oppfølgende:
- «Kan du forklare dette på en enklere måte?»
- «Kan du vise en annen metode for å komme frem til samme svar?»
- «Hvilke typiske feil gjør folk på denne typen oppgaver?»
Dette trener deg i metakognisjon – å tenke over egen tenkning – som er tett knyttet til både problemløsning og selvregulering.
2. Simuler testsituasjoner med bevisst begrensning
Når du øver til IQ-, engelsktester eller evnetester, bør du innføre klare rammer:
- Sett en tidsbegrensning og be en AI generere et sett oppgaver du løser uten hjelp.
- Sjekk fasit etterpå, og bruk AI kun til å analysere feil og misforståelser.
- Noter hvilken type oppgaver som stadig går galt: arbeidsminne, detaljer, tolkning av instruksjoner?
Slik unngår du at AI «drar deg opp» i øvingssituasjonen uten at du faktisk utvikler ferdighetene som skal måles.
3. Tilpass læringsstrategier til din profil
Har du lett for å drømme deg bort, eller mistenker du at du har ADHD-trekk, kan korte, varierte økter være mer effektive enn langvarig, ensformig jobbing. Be AI om å:
- lage økter på 10–15 minutter med klare mål («I dag trener vi kun på analogier»)
- blande oppgaver: litt matte, litt språk, litt logiske mønstre
- minne deg på pauser og foreslå enkle fokusteknikker (for eksempel Pomodoro-metoden)
På den måten kan du teste hvilke arbeidsformer som faktisk gir deg best resultater over tid – i stedet for å kopiere andres studievaner ukritisk.
4. Bygg språk og begrepsforståelse parallelt
Mange evnetester og IQ-tester på nett er på engelsk. Her kan AI være en bro mellom språk og kognitivt innhold:
- Be om engelske oppgaver med norsk forklaring av nøkkelbegreper.
- Lag ordlister over vanskelige begreper du møter, for eksempel innen logikk og statistikk.
- Be AI lage korte tekster eller dialoger som bruker disse begrepene i en naturlig kontekst.
Resultatet er doble gevinster: du trener både språk og abstrakt tenkning, noe som er særlig nyttig hvis du sikter mot studier eller jobber i internasjonale miljøer.
Hva betyr dette for fremtidens hjernetrening?
Når vi diskuterer AI og læring i lys av IQ-tester, ADHD-utfordringer og ulike personlighetstyper, er det fristende å tenke i ytterpunkter: Enten «AI gjør oss late og dumme» eller «AI vil superlade alles intelligens». Sannsynligheten er stor for at sannheten ligger et sted imellom.
AI-verktøy som ChatGPT kan:
- gjøre avansert læring mer tilgjengelig for flere
- gi skreddersydd støtte til de som sliter med konsentrasjon, struktur eller selvtillit
- utvide måten vi trener på språk, logikk, kreativitet og problemløsning
Samtidig krever det at vi utvikler nye «digitale studievaner». I stedet for å spørre: «Hva er svaret?», bør vi oftere spørre: «Hvordan kan jeg bruke dette svaret til å forstå bedre, tenke klarere og bli mer selvstendig over tid?»
Den mest verdifulle intelligensen i fremtiden vil trolig ikke bare være høy IQ i tradisjonell forstand, men evnen til å samhandle smart med teknologi – å vite når du skal lene deg på AI, og når du bør stole på egen vurderingsevne.
Ofte stilte spørsmål
Kan bruk av AI-verktøy som ChatGPT faktisk øke IQ-scoren min?
AI i seg selv «øker» ikke IQ, men kan gjøre øvingen din mer målrettet. Fordi øvelseseffekter finnes, kan systematisk trening på testlignende oppgaver – med gode forklaringer og tilbakemeldinger fra AI – bidra til at du presterer bedre på selve testen. Samtidig er det viktig å huske at IQ-mål hovedsakelig er et øyeblikksbilde av enkelte kognitive ferdigheter, ikke en komplett beskrivelse av ditt potensial.
Hvordan kan AI hjelpe elever med konsentrasjonsvansker eller ADHD-trekk?
AI kan dele opp stoffet i mindre biter, variere oppgavetyper og gi rask tilbakemelding, noe som ofte er gunstig for elever med konsentrasjonsutfordringer. For eksempel kan du be om korte økter, klare steg-for-steg-forklaringer og hyppige repetisjoner. Dette erstatter ikke profesjonell utredning eller tilrettelegging, men kan være et nyttig supplement i hverdagen for å skape mer mestring og struktur.
Er det juks å bruke AI når jeg øver til IQ- eller evnetester?
Å bruke AI i øvingsfasen er ikke juks, så lenge du følger reglene når du faktisk tar testen. AI kan fungere som en digital trener som hjelper deg å forstå oppgavetyper, lære strategier og analysere feil. Men hvis du blir for avhengig av hjelp i selve problemløsningen, risikerer du å overvurdere nivået ditt. Målet bør være å gradvis redusere støtten, slik at du til slutt klarer deg selv i reell testsituasjon.
Relaterte ressurser
AI og læring: forbedre resultatene dine ved å øve og følge fremgangen.